Det ble flere endringer i planene denne uka. Slik er det av og til. Og når det først er blitt sånn, så handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen. Det lykkes jeg så til de grader med denne gang.
I utgangspunktet har jeg planlagt ei natt på Hardangervidda, men konkluderer tidlig med at det blir mye kjøring for bare ei natt, og utsetter turen til neste periode med turnusfri. I stedet velger jeg meg et mål i nærområdet. Fjellet Klauv, hvor jeg tilbrakte ei natt på snøføre i mars.
Turen opp er, som alltid, nydelig. Utsikten østover er fantastisk, med mørkeblått vann, lyseblå himmel og grønn skog og mark om hverandre. Men det er tørt i marka. Utrolig tørt. Her på Haugalandet har det ikke kommet nevneverdig nedbør på over to måneder. Vi er i en svært spesiell situasjon. Dette medfører totalforbud mot all bruk av åpen flamme i utmark. Men det er ikke det som innen kort tid får meg til å snu.
Hvor enn jeg forsøker å sette opp teltet, smuldrer nemlig den knusktørre jorda opp rundt pluggene, og jeg får rett og slett ikke godt nok feste i den nokså kraftige nordavinden. Jeg bestemmer meg derfor for å droppe overnattingen her oppe, men er samtidig innstilt på å sove ute. Dermed går turen, noe uventet, til hytta i Røyksund.
Plenen her blir for campingplass å regne sammenlignet med Haugesunds høyeste fjelltopp. Men etter litt mental omstilling står det ikke tilbake for noe som helst. Jeg er jo ute, kjenner lukta av solvarm natur og med skogsmaur kravlende mellom tærne. Livet!
Dessuten kan jeg her tillate meg å bruke gassbrenneren, og fyrer opp et par kyllingburgere i panna, som jeg danderer med salat og dressing.
Etter at oppvasken er tatt, går jeg inn i hytta og henter et gammelt Donald-blad fra 1992. Sammen med ei iskald, tsjekkisk pils sikrer det en herlig camping-stemning for kvelden.
Det blir nokså bra søvn på den flate plenen. Med så plettfritt underlag, bryr jeg meg ikke engang om å bruke bunnduken. I 09-tiden fredag morgen fyrer jeg opp gassbrenneren og unner meg noen kopper med kvalitetskaffe fra Honduras.
Det er varmt. 20 grader allerede fra tidlig morgen. Jeg tar derfor med meg koppen ned på brygga, og blir sittende i solsteiken og betrakte livet i sjøen.
Ikke en krusning på overflaten, med unntak av bølgene fra en og annen fritidsbåt som siger forbi i sommerværet. Når ting først ble som de ble, er dette slett ingen dårlig erstatning for det friluftslivet jeg vanligvis bedriver.
Og sånn er det. Ting går ikke alltid som planlagt. Og heldigvis for det.
Takk for camping-følget!
Marius Amdal Haugen 