Ville, vakre Vikefjellet

Det er noe med Vikefjellet. Dette fjellområdet i Vindafjord ser ut til å ha et konstant grep om meg. Som om det ber meg komme tilbake.

Og det gjør jeg jo, i ny og ne. Klarer rett og slett ikke å la være. Savner til stadighet de spredte furutrærne, der de så staselig står blant det ene evighetsbassenget etter det andre.

Derfor er det så fint å endelig kunne ta med Kristian hit, for å vise ham det jeg har mast så mye om, men som ingen ord yter rettferdighet.

Tirsdag ettermiddag parkerer vi bilen på Bjordal, legger 30 kroner i en postkasse, slenger sekkene på ryggen og tar fatt på stigningen.

Her snakker vi stigning med stor S.

Likevel er det ikke gått mer enn en times tid før terrenget flater ut, og vi befinner oss i det landskapet som er så karakteristisk for Vikefjellet.

Med utsikt over vakre Grautvatnet i nord-vest, beveger vi oss videre. Litt høyere, og litt lengre østover. Til et lite vann jeg har campet ved tidligere.

Det ligger ikke mer enn en snau halvtimes gange unna, og det blir et kjærkomment gjensyn med den lille idyllen.

Fordi jeg har med telt, og Kristian har med hengekøye, er vi avhengige av både trær og flatt underlag i campen. Det finner vi på motsatt side av hvor jeg tidligere har slått opp teltet.

Hilleberg Soulo-teltet, som jeg er blitt så glad i, er slått opp på bare noen minutter. Kristian bruker ikke stort lengre tid på å rigge den norskproduserte Amok-hengekøya mellom to trær.

I tilfelle regn, har han også tatt med tarp.

Klokka er blitt sju på kvelden idet liggeunderlagene er blåst opp, soveposene rullet ut, og alt det vi trenger er sortert etter når vi trenger det.

Før vi begynner på middagen, rigger jeg til fluestanga, og prøver noen kast.

Det vaker litt her og der. Oppmuntrende, da jeg vet at det er fin fisk i dette vannet. Selv har jeg imidlertid aldri knekt koden her, og jeg nøyer meg med noen få kast før en sulten mage tvinger meg i retning «kjøkkenet».

Vi har handlet kjøttdeig og amerikansk gryte fra Toro.

Kjøttdeigen steiker jeg i den glimrende steikepanna fra Jetboil, før Kristian setter resten på oppkok i ei sammenleggbar gryte fra Sea to Summit. Matlaginga går som en drøm.

Vi merker ganske snart at det er blitt sensommer. Knotten er ordentlig på hugget, og vi smører oss ivrig med myggolje. Det hjelper veldig.

Riktig nok forsvinner ikke de små krabatene, men de ser ikke ut til å sette seg i like stor grad. Etter om lag 20 minutter på kok, er middagen klar.

Det blir et smakfullt måltid i fantastiske omgivelser.

Som tidligere nevnt har jeg for lengst gått lei av frysetørret turmat, så slike enkle gryteretter, hvor du kun tilsetter kjøtt, er et godt alternativ.

Etter at maten er inntatt, blir vi bare sittende og nyte.

Likevel venter vi ikke lenge før vi tar oppvasken. Har alltid med litt Zalo på ei lita flaske, og sammen med våt mose og varmt vann blir resultatet riktig så bra.

Det er godt med alt som er gjort.

Jeg prøver noen kast til med fluestanga, uten et nevneverdig bedre resultat, før vi i titida kryper ned i hver vår sovepose – i hver vår midlertidige bolig.

Det blir en del søvn i løpet av natta. Riktig nok i omganger, slik det vanligvis er i naturen, men sammenlagt får jeg nok rundt seks timers søvn.

Det er ikke verst. Kristian, som har overnattet i hengekøya for første gang, skryter av komforten.

Vi våkner til en fantastisk morgen, med nærmere 20 grader allerede i nitida.

Før frokost prøver jeg igjen noen kast med fluestanga, men den eneste fangsten jeg tar med meg fra denne turen er minnet om ett eneste napp.

Ikke at jeg har forsøkt så hardt, heller. Kjenner ikke lenger på det voldsomme behovet for fangst nå som jeg gjorde for noen år tilbake. Mulig jeg har begynt å bare sette mer pris på omgivelsene?

Etter en enkel frokost, koker vi opp vann, og brygger kaffe fra danske Grower’s Cup.

Dette er en pose med filterkaffe i, som en kun tilsetter vann, og venter 8 minutter. Det smaker betraktelig bedre enn pulverkaffe.

Å sitte slik, med sola i ansiktet og nytraktet kaffe i koppen, mens fuglene kvitrer og bomullshvite skyer seiler sakte forbi, det må være selve meningen med livet. Det er jeg hellig overbevist om.

Som vanlig går pakkingen raskere enn vi har sett for oss, og i 11-tida slenger vi igjen sekkene på ryggen, og vender snutene mot bilen på Bjordal.

Vi velger ei annen rute ned igjen, noe som byr på nye, spektakulære utsikter.

Vi bruker ikke mer enn en drøy time på turen ned.

Denne onsdagen blir av det kontrastfylte slaget, da vi mer eller mindre drar direkte fra det enkle friluftslivet, til nydelig middag på Naustet restaurant, og Hellbillies-konsert på rådhusplassen i Haugesund.

Med andre ord, en perfekt avslutning på ferien.

Takk for følget, gode leser!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s